Fra Sognefjorden til Sør-Afrika

Thore Hopperstad (62) vokste opp på gård ved Sognefjorden, har brukt yrkeslivet på rusomsorg og kommuneledelse, og driver sin egen barnehjelpsorganisasjon i Sør-Afrika. Nå er han koordinator for Lions Aid Norway i distrikt 104C. Han har lite til overs for folk som nøler med å melde seg inn i Lions, slik han selv gjorde i noen år. – Ingenting å vurdere, det er bare å melde seg inn, slår han fast med glimt i øyet.

Oppveksten foregikk på en gård på Vangsnes i Sogn, med Sognefjorden og statuen av «Fridtjov den frøkne» som nærmeste naboer. Hjemme var det dansk mor, norsk far, en tvillingbror og tre søstre, med Thore selv plassert midt i søskenflokken.

Fra gata i Oslo til kommunehuset i Ulvik

Yrkesveien har vært alt annet enn rettlinjet. Hopperstad er utdannet sosionom og har en mastergrad i verdibasert ledelse fra Diakonhjemmet. Mye av den første delen av karrieren gikk med i rusfeltet – på gata, i fengsel i Stockholm og i forvaltningen. Underveis har han vært daglig leder på Chateau Neuf, ledet bomiljøtjeneste og nærmiljøsenter i Oslo, og hatt tre år som kommunalsjef for helse.

Deretter fulgte tre år som direktør i et privat helseforetak, før han gikk inn i kommuneledelse for fullt. Det har blitt fire–fem år som kommunedirektør i Træna på Helgeland, og nå tiende året i samme stilling i Ulvik, stedet han selv omtaler som «Perla i Hardanger».

Noen pensjonisttilværelse er ikke planlagt.

– Jeg vet foreløpig ikke når jeg skal bli pensjonist, sier den travle 62-åringen.

Ble hektet på bistandsarbeid

Det var helseforetaket som brakte ham til Sør-Afrika for første gang, rundt 2010–2011. Foretaket drev bistandsorganisasjonen Barnehjelp Afrika, som bygde barnehager og finansierte matprogrammer i skoler og barnehager. Da han sluttet i helseforetaket, var det ingen vei tilbake.

– Jeg var blitt hektet på bistandsarbeid, konstaterer han.

Løsningen ble å etablere sin egen organisasjon, Children of Zululand. Den bistår skoler, barnehager, enkeltbarn og funksjonshemmede med økonomisk hjelp, skolemateriell, klær, mat og skolepenger. I tillegg har organisasjonen bygd individuelle hus til barn og funksjonshemmede – snart ti i tallet.

Arbeidet hviler i stor grad på folk som bidrar med det de kan. Noen strikker og syr klær og tepper, og en butikk i København lager og selger perlearmbånd til inntekt for organisasjonen.

Til sammen har innsatsen nådd langt.

– Vi har hjulpet tusenvis av barn med skolemat og klær, og indirekte ved å finansiere utstyr og bygningsreparasjoner på skoler og barnehager, forteller han.

Bonussønn i Afrika

Familiesituasjonen er det han selv kaller ugift og barnløs, men bildet er mer sammensatt enn som så. Han har en bonussønn på 30 år som bor i Afrika, og han er onkel til mange.

– Jeg har hundrevis av unger i Sør-Afrika, smiler han.

Og på toppen av det hele: Han har fått et bonus-barnebarn, lille Osiphayo på 2,5 år.

Resten av fritiden er godt fylt opp. Ved siden av Lions og barnehjelpsarbeidet er han fagforeningsleder og leder et kulturhistorisk prosjekt i hjembygda. Det som blir igjen, går til «alt fra musikk til baking».

Bratt vei gjennom Lions

Lions-karrieren har vært kort og bratt. Hopperstad ble medlem av Ulvik LC i 2023, var visepresident 2024–2025 og president 2025–2026. Fra i høst er han utpekt som koordinator for Lions Aid Norway (LAN) i distrikt 104C.

Rollen handler like mye om å bygge oversikt som å dra egne lass.

– Jobben min er å ha oversikt over bistandsaktivitetene i distriktet, både på klubb- og distriktsnivå, besøke klubber og soner for å informere om arbeidet og prosjektene til LAN, og motivere medlemmer, klubber og soner til å ha egne prosjekter, «adoptere» fadderbarn og bistå med det de kan, forklarer han.

Som fersk i LAN har han foreløpig ingen egne prosjekter å vise til der, og han virker heller ikke særlig opptatt av å ta æren alene.

– Jeg er stolt av alt VI i LAN og VI i Lions gjør, både lokalt og ute i verden.

– All hjelp nytter

På spørsmål om hva han får igjen for den frivillige innsatsen, svarer han helt enkelt: − Følelsen av å gjøre en forskjell, en sosial møteplass, og muligheten til å samles om noe større enn det den enkelte klarer alene.

Det er også dette han bruker som argument overfor dem som lurer på om Lions er noe for dem.

– Lions-arbeidet er både sosialt, utviklende, givende, allmennyttig og utrolig spennende og lærerikt. Vi er venner som hjelper venner. All hjelp nytter, sier han.

Når Hopperstad blir bedt om å beskrive seg selv med tre ord, lander han på «eventyrlysten filantropisk balansekunstner». Med gård i Sogn, tiende året i kommunehuset i Ulvik og snart ti hus reist i Zululand er det vanskelig å hevde at beskrivelsen bommer.