Han drømte om et liv på havet allerede som liten gutt på Skjørsand i Fusa, og han fikk det. I dag er Egil Samnøy distriktsguvernør i Lions Distrikt 104 C. Rollen er på mange måter en naturlig forlengelse av et liv preget av tjeneste, fellesskap og et ønske om å gjøre en forskjell.
Samnøy ble født 6. april 1954 og vokste opp sammen med foreldre og tre søsken i bygda Skjørsand, som den gang rommet butikk, post og et knippe gårdsbruk i full drift. Faren drev tønnefabrikk, moren var hjemmeværende, og barndommen husker han som trygg og god. Bare seksti−sytti meter unna lå sjøen, og der tilbrakte han store deler av oppveksten.
– Vi var daglig i båt fra vi var fem−seks år gamle. Det var før redningsvesten var kommet til Skjørsand, så det var vel tilfeldig at det gikk bra, humrer han.
Fra bulkbåt til offisersuniform
Det var nettopp havet som skulle bli hans levevei. Etter ungdomsskolen fulgte ett år på folkehøyskole og en toårig yrkesutdanning i maskinfag, før den unge Samnøy mønstret på en tretti tusen tonns bulkbåt tilhørende rederiet Westfall Larsen i Bergen. Som 22-åring seilte han til Europa, USA, Australia, Japan og Filippinene.
– Verden lå foran oss unge gutter, sier han om tiden om bord.
Veien videre gikk gjennom verneplikt, Maritim høgskole, Sjøkrigsskolen og Stabsskolen, og det ble til slutt offisersyrket som skulle prege resten av yrkeslivet hans. I 33 år var Sjøforsvaret hans arbeidsplass, med fjorten år til sjøs etterfulgt av tjeneste i Tromsø, ved Haakonsvern i forsyningskommandoen, ved Sjøkrigsskolen, Sjøforsvarets Maskin og Elektroskole og senere stabstjeneste. Den 1. oktober 2011 gikk han av med pensjon.
Familieliv og seilas
Det var også i Tromsø at han traff sin kone Kirsti. Sammen bygde de hus på Skjørsand, på det samme småbruket der Samnøy selv vokste opp, og flyttet inn til jul i 1981.
– Vi har holdt sammen i snart 50 år, sier han. Parets to døtre er begge sykepleiere og har to barn hver, og besteforeldrene stiller gjerne opp som barnevakt eller sjåfør til musikkskole, trening og fotballkamp.
– Vi koser oss og har kvalitetstid når vi blir spurt om å være barnevakt, forteller Samnøy.
Fritiden er fortsatt tett knyttet til naturen og sjøen.
– Jeg har alltid vært glad i naturen. Det har blitt mange jaktturer eller kveldsturer i skogen. Korsang har det også blitt en del av. Det var helt spesielt når vi fikk synge i Nidarosdomen. Det var siste konserten i det koret før det ble lagt ned, forteller Samnøy, og tilføyer: − Nå synger jeg i Os kammerkor, med øving onsdagskveldene. Det er kvalitetstid med gode venner.
Vi er svært glade i sjøen, og vi har seilt hver sommer så lenge Kirsti og jeg har vært sammen, sier Samnøy. Ekteparet har seilt langs hele kysten til Tromsø, og når temperaturen faller hjemme, har det blitt turer til varmere strøk, blant annet Hellas, Tyrkia, Kypros, Spania, Portugal, Madeira og Thailand.
Veien inn i Lions
Veien inn i Lions kom nærmest ved en tilfeldighet.
– En aktiv Lions-dame inviterte meg på klubbmøte i Lions Club Fusa. Det var helt tilfeldig – og mange år for sent, når jeg ser tilbake, medgir han med et smil.
Siden den gang har engasjementet vokst seg stort. Samnøy har vært president i klubben i to perioder, senere soneleder, og innehar nå det høyeste vervet i distriktet som distriktsguvernør i Lions Distrikt 104 C.
Julekaravanen og brønnprosjektet i Uganda
Blant prosjektene han er mest stolt av, trekker han særlig frem Julekaravanen til Marijampolė i Litauen, som han har deltatt på ni ganger.
– Vi reiser en Lions-gjeng fra Vestlandet og leverer klær, leker og det som trengs til 70–80 barn som virkelig har behov for hjelp, forteller han. Han har også vært med på å bygge brønner og latriner ved en jenteskole med tusen elever i Uganda gjennom klubb, sone og distrikt.
– Det er fantastisk å få være med på, sier han.
En oppfordring til nye medlemmer
Til dem som vurderer å bli medlem i Lions, har Samnøy en klar oppfordring:
– Jeg anbefaler alle som ønsker å bidra og være med på å gi et håndslag til noen som trenger det, lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Du får nye venner og nytt nettverk, både i inn- og utland, som vil gi deg mye glede.
Han mener det frivillige arbeidet gir like mye tilbake som det krever.
– Når vi deltar i frivillig arbeid, oppdager vi at det gjør noe med oss. Spesielt når du gjør en forskjell hos noen som mangler mat, klær og vann. Du sitter igjen med den gode følelsen, og du føler virkelig at livet er meningsfullt, sier han.
Når han skal beskrive seg selv med tre ord, velger Egil Samnøy ordene «utadvendt, arbeidsom, engasjert». Det er begreper som passer godt til en mann som har gått fra bulkbåt til offisersuniform, og videre inn i et livslangt engasjement for å gjøre en forskjell for andre.
