Rasmus Værn fra Førde er visedistriktsguvernør 2 i Lions distrikt 104C. Han er under opplæring til å lede distriktet en dag, rekker å besøke klubber underveis og har ingen planer om å trekke seg tilbake fra fritidsarbeidet.
Rasmus Værn ble født i Haugesund i 1953 og vokste opp i Stavanger, der han ble boende til 1970. Som gutt hadde han en klar drøm.
– Jeg ville bli ingeniør innen bygg og anlegg, som min far, sier han.
Det ble en omvei. Først utdannet han seg til bilmekaniker, og senere ble han maskiningeniør. Yrkeslivet brukte han som prosjektleder innen metall og olje og gass.
Pensjonist er han i hvert fall på papiret. Han hjelper en junior med det som dukker opp i byggefirmaet hans. Hjemme i Førde i Sunnfjord er han gift og har tre barn og ni barnebarn.
– Jeg «pleier» ni barnebarn og innimellom en hund, smiler Værn.
Så er det bilene.
– Jeg er bilinteressert og blander meg ofte bort i familiens biler.
Fotballen åpnet døra
Veien inn i Lions gikk via idretten. Værn var leder i Førde fotballklubb da speakeren på stadion tok kontakt.
– Han inviterte meg med i LC Førde i 2009. Siden den gang har jeg ikke sett meg tilbake, sier Værn.
Nå har han kommet høyt opp i distriktet. Som VDG2 er han visedistriktsguvernør nummer to, og læretiden går sin gang under oppsyn av distriktsguvernøren (DG) og visedistriktsguvernør 1 (VDG1).
– Jeg er under opplæring samtidig som jeg assisterer de to, forklarer han.
Han har allerede gjennomført besøk i klubber og planlegger nye. Lions tar akkurat nå en stor del av tiden hans, og det passer ham fint.
– Det er flott og meningsfylt fritidsarbeid, mener Værn.
Tredjemann i guvernørteamet
Lions Norge er delt i fem distrikter, og 104C samler klubber på Vestlandet. Distriktsguvernøren er øverste leder og Lions' representant i distriktet. VDG1 er guvernørens nærmeste medarbeider, mens VDG2 er den som er kommet kortest i løypa.
Oppgavene er mange. VDG2 sitter i distriktets kabinett, tar på seg komiteer som guvernøren vil ha tilsyn med, og er med på å legge planer for medlemsvekst og lederutvikling. Er både guvernøren og VDG1 borte, leder VDG2 møtet. Rollen er også en forberedelse. Normalt går veien videre til VDG1 og deretter til guvernørstolen. Lions International har et eget opplæringsprogram, med nettkurs og seminarer.
For en mann som har brukt yrkeslivet på prosjekter og maskineri, er det en kjent øvelse å finne ut hvordan delene henger sammen. Bare at delene nå er klubber, og at motoren går på frivillighet.
Brønn i Malawi
Spør man hva han er stolt av, kommer brønnen først.
– Brønn i Malawi, og et lokalt bidrag til universelle apparater i idrettsparken vår. Beitostølen er jeg også utrolig stolt av, som beskjeden bidragsyter gjennom klubben, sier han.
Når Værn skal forklare hvorfor han legger ned så mye tid i frivillig arbeid, handler det om menneskene han møter og om hva han selv kan bidra med.
– Jeg kommer i kontakt med mange positive mennesker og får anledning til å gi av min kompetanse og erfaring innen organisering og drift. Dette gir meg glede og lyst til videre aktivitet.
Ber man ham fortelle om en morsom episode, nøyer han seg med en stemning.
– Samling rundt «leirbålet» med gode historier gir mange små gleder og munner ut i en stor Å, sier Værn filosofisk.
Beskjed til de som nøler
Til dem som vurderer å bli medlem har Værn en enkel oppfordring.
– Kom med. Her er det svært fint å være sammen med venner du kjenner, og potensielt nye. Samtidig får du anledning til å bidra i et godt organisert system for hjelp til trengende på ulike områder, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Værn har selv et kort svar på hvem han er. Han kaller seg nysgjerrig og positiv.
– Litt drivende også, legger han til.
